BOBLER

Den er spontan, smittsom og livsviktig, umulig å skjule, men perfekt å dele. 

Den kan komme uventet som små bobler langs ryggraden eller veltende som 

et hav av latterbølger sendt fra magen. Den er personlig, men gjenkjennelig 

over hele verden. Den er en skapende og helbredende kraft, som ikke kan

måles eller veies, men eies allerede av deg. Gleden er din!

Alt som gjør deg glad er et dansesteg nærmere din sannhet, din sjel eller essens 

om du vil. Din glede sier noe om hvem du er og hvor det er rett for deg å gå. 

Når du er inspirert og engasjert kan du være sikker på at du er i kontakt med 

noe som er riktig for deg. For meg er gleden selve meningen med livet, 

en veiviser jeg bevisst velger å følge. Men det er ikke alltid lett, 

tankene på hva jeg burde gjort, hva som er forventet, hva andre gjør og så 

videre forstyrrer. Det er så vanskelig å slippe de overbevisningene som tidlig 

har slått rot i oss, men noen ganger er det faktisk fornuften som gjør blind. 

Selv om jeg vet at gleden definitivt ikke tilhører tankene, men følelsene og 

kroppen, lar jeg meg villede. Sinnet er formet av kultur og omgivelser, hele 

livet har vi blitt påvirket. Velmenende stemmer fra omsorgspersoner som trodde 

de hadde våre svar, eller forlokkende fristelser fra tunge industrier som 

profitterer på å gi oss illusjoner. 

Det er ikke måte på hvor lykkelige vi kan bli dersom vi bare får den rette 

stilen eller nyeste bilen. 

Under presset av denne enorme påvirkningen har gledeskompasset vi 

som barn naturlig navigerer etter blitt kraftig forstyrret. 

Jakten på lykke er flyttet ut av oss selv og har fått oss til å løpe fra gullkalv 

etter gullkalv, uten at vi evner å finne sann og varig glede. Vi har gått oss vill 

i en jakt som strengt tatt er meningsløs, for gleden er en følelse inni oss selv 

vi skal følge, ikke en ting vi skal jakte.

Glede er svært personlig, det er ikke mulig for noen utenfor deg å fortelle deg 

hva som gjør deg glad, du må kjenne og velge din glede selv. I kroppen er det en 

fysisk reaksjon, en følelse av umiskjennelig velbehag, og det er dette som er din 

sanne natur. Alle våre handlinger er i bunn og grunn drevet av en lengsel etter 

denne opprinnelige tilstanden, et ønske om å oppleve mer glede og kjærlighet. 

Når vi tar valg i livet er det fordi det skal gi oss større tilfredsstillelse, at livet 

skal bli bedre. Det skulle være en enkel sak for oss å velge gleden, her vi lever 

i et av verdens beste land, stort sett uten bekymringer for basale behov. 

Men økt sykefravær og høyt medisinforbruk vitner ikke om at vi er verdens 

gladeste mennesker, raushet og latter sitter ikke så løst som det burde. 

Vi får stadig større kjøpekraft og anledning til forlystelse, men likevel er det 

følelsen av forpliktelse og stress som øker, ikke selve gleden. 

Kanskje det er på tide å se på om våre daglige valg virkelig fører oss nærmere 

våre dypeste lengsler?

Hvor godt kjenner du din sanne glede, hvilke ti ting får blodet til å bruse og 

smilet til å lyse? Hvor mange av disse tingene sørger du for å gjøre hver dag, 

sånn at du er helt sikker på at denne dagen har vært benyttet til å skape glede 

i ditt liv? Det er kanskje ikke så enkelt å hoste opp en slik liste på stående fot. 

Kanskje har du blitt påvirket for lenge, og glemt at det er den indre gnisten, 

leken og gleden som er de sanne parametrene på god livskvalitet. 

Hva gjør du når det du har trodd på som sannheter viser seg å være illusjoner, 

når du sitter med alt du trodde du ville ha, men likevel mangler noe. 

Hvor navigerer du etter svarene på hva som gjør ditt liv bedre?

Entusiasme er et nøkkelord. Det stammer fra gresk og er sammensatt av to ord: 

enthios iaso, som betyr guden innvendig. 

Ekte engasjement er inspirerende og smittende. Mennesker med oppriktig 

entusiasme har en tendens til å tiltrekke seg oppmerksomhet og være suksessfylte.

Da tenker jeg ikke bare på den økonomiske inntjeningen mange forbinder suksess 

med, men den kvalitetsmessige suksessen. Den som gjør at du som menneske vokser, blomstrer og stortrives, den som gjør livet meningsfylt og deg kraftfull. 

Den som løfter og fyller deg slik at du blir glad, raus og kjærlig.

Det du utfører med entusiasme er styrt av en indre drivkraft, en pur 

tilfredsstillelse i selve utførelsen, uavhengig av resultater og anerkjennelse. 

Det er en god investering å bruke tid på å finne ut hvor akkurat din entusiasme 

ligger, for den sier noe om hvem du er og om hva som er riktig for deg. 

Alle har vi unike evner og interesser som tenner gnisten i oss, som engasjerer 

og får oss til å skinne. Det trenger ikke være kunstnerisk skapertrang eller en 

lidenskapelig hobby, det kan være å lage mat, undervise, underholde, 

gjøre rutinearbeid eller rett og slett å vise omsorg for andre mennesker. 

Noen tror kanskje ikke de har en gnist, kanskje fordi de har blitt fremmedgjort 

for den. Andre har ment at de vet hva som er best for oss og hva som passer 

seg og ikke passer seg å gjøre. Kanskje tror vi ikke at vi fortjener å ta oss tid 

til lek og hvile, vi har sluttet med ting vi likte å gjøre fordi vi ikke var flink nok, 

eller fordi det ikke har særlig status i vår kultur. Og så har vi glemt det, vi tror 

ikke lenger at vi har en lidenskap, men har du noen gang sett et barn uten 

engasjement og glede, et barn uten gnist?

Det finnes noen faktorer som øker gledens vekstvilkår. Det ene er bevisst 

tilstedeværelse, for gleden oppstår alltid i nået, i øyeblikket. (Ikke i en fremtid 

som ikke finnes) En svært inspirerende venn av meg sier at han danser litt hver 

morgen sånn at han er sikker på at han har gjort noe gøy den dagen. En gang løp 

han en bestemt distanse flere ganger, i ulikt tempo og intervaller, bare for å 

kjenne hva som ga den beste følelsen. 

Tenk om vi kunne leke sånn for å finne vårt eget balansepunkt for velbehag på 

alle områder. Vi kunne funnet ut hvor vårt personlige, helt unike balansepunkt

 mellom jobb og fritid lå, for eksempel. 

En bevisst tilstedeværelse og større tillit til oss selv og våre følelser vil kunne 

hjelpe oss med å finne vårt eget balansepunkt, og til å se på konsekvensene 

av hvordan vi velger å organisere livet. Vi er alltid medskapere av eget liv 

og har mange flere valgmuligheter enn vi tror, men lar oss ofte styre av vaner, 

rutiner, innbilte forpliktelser og en begrenset tankemåte.

Fravær av stress er en annen viktig faktor for å oppleve glede og velbehag. 

Når vi vet at alle våre handlinger handler om å søke mer glede, er det en ironi at 

vi i jakten på det som skal gjøre livet vårt bedre akkumulerer de momentene som 

i vår del av verden er den viktigste årsaken til fraværet av glede: stress og 

manglende energi. Det er svært lite som gleder når kroppens batterier er utladet, 

det meste føles tungt. Når energien er fraværende er det stor sannsynlighet for at 

du har latt hodet styre og overhørt kroppens signaler. 

Vi er vant til å identifisere oss med resultatene og anerkjennelsen av våre 

handlinger. Intellektet trumfer følelsene og det har oppstått et fenomen som 

kan kalles mental tilfredsstillelse. Det vil si at vi har en tanke om hva vi bør få 

til i løpet av en dag, uke eller måned. Klarer vi å krysse av nok sjekkpunkter 

på den listen kan vi være fornøyd med oss selv, og føler en viss tilfredshet 

ved det, men tilfredsstillelsen ligger i hodet og har lite med livskvalitet å gjøre. 

Det kan godt være at kroppen verker og gir signaler på overbelastning, og at 

kvaliteten på samværet med barn, partner eller kollegaer langt fra er inspirerende 

og energi givende, men vi kommer oss igjennom, mestrer, og sier oss fornøyd 

med det. Gleden er påvirkelig og foranderlig, og den må ikke forveksles med 

fravær av sorg. Sorg er en naturlig del av livets sykluser og ikke noe vi skal løpe 

fra, sorgen eksisterer som gledens kontrast og er derfor viktig. 

Den norske poeten Tor Jonsson beskriver dette så fint i et av sine dikt: 

Kven skal et takke for det eg fekk li, så gleda fekk grunn å røte seg i.

Det som kjennetegner sann glede er at den er fryktløs og uavhengig, det du gjør, 

gjør du for din egen opplevelses skyld.  Når referansepunktet begynner å skifte 

fra tanker om hva vi oppnår til selve følelsen vi har underveis, i øyeblikket under utførelsen, har vi begynt å få gledeskompasset på rett kurs igjen. Når vi oppdager 

vårt eget brennpunkt, kan vi slutte med mye av den prestisjefylte adferden som 

bare tapper oss for krefter, og se at vi er både fri til, og ansvarlig for, å velge 

vår egen gleden. Det vakre med det er at vi blir en sannere og bedre versjon 

av oss selv og har mye mer å gi til våre omgivelser.

Jeg har sett min sønn tråkke ut på terrassen for å kjenne hvordan det var å sette 

nakne føtter på nyfalt hagel og blitt irritert for skitne sokker og våt parkett. 

Jeg har sett min sønn tråkke ut på terrassen i nyfalt hagel og blitt så inspirert at 

jeg dro meg opp av tv stolen og fikk en forfriskende opplevelse selv, 

fylt av takknemlighet for denne inspirerende gesten. Nøyaktig samme situasjon 

kan irritere eller inspirere, alt etter dagsformen, hvor mye overskudd vi har 

og hvor sterk tilstedeværelsen er. Med det perspektivet i minnet ser vi at samvittighetskvaler ved å sette av tid til pauser og egenpleie i hverdagen er 

bortkastet energi, for innskudd i egen bank gir definitivt uttak på felles konto. 

En glad overskuddsversjon av deg er alltid det optimale for dine omgivelser, 

det finnes ikke noe mer inspirerende, livgivende og produktivt enn selve gleden. 

Og hva annet kan være meningen med livet, om det ikke finnes glede, 

hva er viktig da?