Fuglene pludrer som babyer i pur glede over underet det er å
kunne lage lyd!
Morgengry eier stillheten
hun har sansene i sin hule hånd
låner lekent lyd til ørene og pirrer ganen med fuglesang
VINTERBILDER – vær her, nå!
Den første frosten
knasende is under famlende føtter
et vitnesbyrd om evig endring
Det første snøfall
hvit velsignelse demper lydene
gjør alt litt mykere
utenpå - og inni
Den første desember
lubne hender holder hardt om kjevlet
forventningen vitner om varm vinter
Den første advent
midt i mørket trer lyset frem
trygler om å bli tent for glede
Den første juledag
fullendt fred finner frem
til ettertanke og takknemlighet
for det som var
og for det som skal bli
Desember er snart forbi
Oss
To dansende snøfnugg daler mot klodens klarest årstid
begge fristende frostig
virvlende virile
i pur glede
over den jordiske pilgrimsferden.
Den ene lander på grantreets høyeste punkt
reflekterer solens gylne stråler
slik bare
snøkrystaller kan
Den andre treffer bakken med et brak
tråkkes umiddelbart ned av
sølete såler
To krystaller fra samme himmel
du og jeg.
Juleglede er….
…en kald hånd som blir varm når den klemmes
en bitter tanke som flyr når den glemmes
Tindrende øyne hos barnet på armen
en
fremmed som tas med inn i varmen
Lydløse toner fra et englekor
en venn med tilgivende ord
en nyfødt søster
en
nyfødt bror
et gyllent hjerte der Julefreden bor
Gaven
I gaverushets forvirrende jakt
kan det være fint å huske at
det ikke er gaven
som er den største gleden,
men gleden
som er den største gaven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar