Lyrics



Det du er

Du er ikke mer

om du fyller opp lepper
eller bryster
eller bugner av muskuløs estetikk

om du selger tusener av bøker
eller skriver guddommelig
musikk

du er ikke mer
om du blir beundret av millioner
eller har blitzlamper som lyser over deg
og velsigner ditt ego

Du er ikke mer
om du heter Jens
og signerer avtaler med gullpenn
eller heter Ninni
og setter sprøyter rett inn i en blodåre
i spenn

Du er ikke mer
om du med dom og fordømmelse settes inn
bak lås og slå
eller mister ballen i forsvar
eller stryker på prøven ”alle” burde bestå

men du er ikke mindre heller

du kan aldri bli mindre 
enn det du er:

et bankende hjerte som innstendig sender liv ut i
ventende årer
en samling sanser 
beredt på 
å ta deg 
lukt inn i himmelen

et følelsesvesen som kan berøre og berøres
en tåredrypper
enten du er glad
eller trist

Du kan aldri bli mindre enn
det du er
din Gudegnist! 





Hinsides

Gi opp nå
Legg ned
La tredemøllen stå
la vinden minne deg på å puste
la designflisene ligge
Jeg vil ikke inn i ditt nyoppussede kjøkken
jeg vil inn i ditt univers og se 
om ditt solsystem ligner mitt
og om vi deler noen stjerner eller planeter eller om meteorstormen der inne 
kan danse med den som rører seg i meg
La ditt univers kolliderer med et annet
Og se
eksplosjonen gi rom for skapelse hinsides vår fantasi
  
Gi opp
Legg ned nå
La kulinarisk forfengelighet falle
Jeg vil ikke smake dine honningglaserte kamskjell
Jeg vil smake din varme kropps sanne nektar
suge den til meg sammen med aromaen av nyplukkede epler fra min egen hage
Legg designklærne til side
og se kjærlighetsstråler treffe den nakne sannheten i oss i det
vi trer inn i hverandre
og finner nytelse hinsides menneskelig gastronomi

Gi opp
Legg ned nå
La CVen leve sitt eget liv
La tyngdekraften gi retning og fart
La fjernkontrollen få sin velfortjente hvile
Jeg vil ikke høre om dine nyervervede forståelser og oppnådde bachelors
Jeg vil høre musikken fra bekken som klukker der inne i dypet av ditt evigvarende hav
Jeg vil at våre bekker møtes i en symfoni av brøl og gudbenådede toner
Og se
vår komposisjon er kunst hinsides all poesi
  
Legg ned nå
Gi opp
La de glansede magasinene ligge
La barnet minne deg på hvor skjønnheten egentlig kommer fra
La sminkeskrinet være uåpnet
For jeg vil ikke se din oppdaterte facebook profil
Jeg vil se dine skorpeløse sår
Jeg vil se materie renne ut i dagslys idet meningsløsheten i å dekke seg til åpenbarer seg for oss
og vi lattermildt skjønner at å klamre seg til fasader og illusjoner ikke akkurat er 
den beste ideen menneskeheten har kommet opp med
La det sanne lyset fra en annen sjel smelter sammen med ditt
og se
alkymien gi rom for latterbølger hinsides all magi.

Legg ned nå
Gi opp
La tredemøllen stå
Den fører ingen sted




Flueperspektiv

Som en bie som surrer i vinduskarmen en solrik ettermiddag 
kaver jeg mot ruten 
mot alt jeg ser og alt jeg vil ha
mot friheten
mot den blå himmelen og de klare fargene 
Jeg ser alt ligge der
synlig for øyet
utagbart for hånden 
dødt for smaksløkene og døvt for nesen 
Det er bare noen millimeter unna
like fullt komplett utilgjengelig 
Jeg trykker meg nærmere ruten 
vil presse meg igjennom
Det er der ute
alt jeg vil ha
jeg ser det med en ørns blikk
kaver og svetter
varmere og mindre klartenkt for hvert øyeblikk
det er jo så nær
I bakgrunnen surrer en flue lavmælt
ta ett steg tilbake og to til siden.

Der er døren.



Alt jeg har

Jeg har minner jeg ikke minnes
lykke jeg ikke ser
dører jeg ikke åpner
og de er der ikke mer.

Jeg har kraft jeg ikke brenner
tro jeg ikke ber
mennesker jeg ikke elsket
og de er her ikke mer

Jag har tanker jeg ikke tenker
stier jeg ikke tør gå
lengsler jeg ikke følger

-          og de er her, akkurat nå.






Erstattelsen

Hvileløst vandrer vi
omkring
søker trygghet i status og
ytre ting

Uten mål og synlig mening
vet vi ikke hvor
veien går
men
medisin og vestlig viten
leger ikke
våre bløende sår

Erstattelsen
som stilltiende har funnet sted
har tatt oss med
og vi
kan ikke finne
sjelefred

Uti verden finnes mange
som mener de har svar
høylytt kamp om
oppmerksomhet
men fasiten
er det du som har

Den laveste av alle stemmer 
drukner i verdens kor
men
det er i stemmen som roper fra innsiden at
din sannhet bor

Erstattelsen
som stilltiende har funnet sted
har tatt oss med
og vi
kan ikke finne
sjelefred






Så er jeg et tre

Så er jeg et tre

og med røttene stukket dypt ned i jorden
står jeg der støtt.
Så lar jeg meg rive med av stormen
og slipper bladene mine
så jeg står der
ribbet og naken
 igjen.

Så lar jeg meg pynte av frosten
lar meg glinse 
i glitrende rim
så lar jeg røttene hvile seg
ingen vits i å klamre seg til jorden nå!

Så lar jeg meg tynge ned av 
dyvåte snøfall
og lar greinene bøye seg 
mot jord
så tror jeg ikke lenger på
blå himmel og grønne blader.

Så lar jeg meg tine av solstråler
og kjenner knopper
som vil ut!
Så strekker jeg greinene mot himmelen 
og kjenner røttene
dypere og fastere enn før.